Panter

Torsdag var en trist dag, måtte avlive Panter pga av en stygg skulderskade.
Husker godt første gang jeg såg Panter, det var første gang jeg var oppi hos Trond Ørslien for å kjøpe min første hundevalp. Det var den første hunden i hundegården jeg gikk bort for å kose med, jeg syntes det var en kjempe fin hund.Det gikk ikke lenge etter at jeg kjøpte første hunden at lysten til å få meg flere hunder kom.
Da jeg fikk tilbud om å kjøpe Panter for en billig penge bestemte jeg meg fort for å kjøpe han, muligens litt for fort. Jeg hadde ikke spurt dem jeg leide leiligheten min av om de syntes det var greit om jeg kom hjem med enda en hund til. Resultatet ble at jeg måtte levere han tilbake til Trond.
Må innrømme at jeg gråt da jeg leverte han tilbake. Jeg visket i øret til Panter at jeg lover å komme tilbake å henter han snart. Jeg reiste direkte til banken å fikk meg lånebevis,
fikk ganske fort tak i et hus jeg hadde lyst på. Gleden var stor da jeg reiste opp til Trond å hentet han, nå var han endelig min.
Panter var 6 år da jeg kjøpte han, Trond hadde da brukt han bakerst i spannet sitt i flere år,
han gikk flere av de store løpene.Det gikk fort til at det kom flere hunder hjem til meg, å jeg var klar for mitt aller første høsttrening, med god hjelp fra Trond.
Vinteren kom å jeg brukte Ria som lederhund, hun gikk greit på kommando, men ikke usporet, så jeg var redd jeg ikke skulle klare å komme meg innover Vestfjellet.
Ut over vinteren la jeg merke til at når jeg ga kommando til Ria så reagerte Panter på samme kommando, så til slutt sette jeg han fremst i spannet. Det viste seg at Panter hadde skjulte ledertalenter, ikke nok med at han reagerte på kommando, men han klarte det usporet også.
Han lærte fort, å ble veldig styrbar. Han hadde lett for å dra litt mot venstre på lange strekker, men da ga jeg han bare en liten kommando til høyre så var vi på rett kurs igjen.
Samspillet mellom Panter og meg ble veldig godt. For en nybegynner som meg var dette gull verdt.
Han leste meg som en åpen bok, forsto fort hvis jeg ikke hadde dagen min, da hørte han ikke på meg i det heletatt, da måtte jeg stoppe spannet å gå fram for å kose han litt, å få opp igjen humøret til Panter og meg, da fungerte alt som før igjen.
Det er flere som prøvde Panter fremst i spannet, men han hørte kun på mine kommandoer,
han var litt sær slik.
Jeg kommer til å savne deg veldig Panter, blir rart å se gromplassen din inne i Nordbua tom til vinteren. Tusen takk for den fine tiden vi fikk sammen